HISTORIEN TIL SALTHOLMEN FYR

«Det er mørkt og Lyset fra Saltholmen Fyr blinker op mod Byen» skrev

Knut Hamsun fra altanen på jomfru Gulbrandsens hotell inne i Lillesand i 1890. *

Saltholmen fyr ligger ytterst ute mot havet, i Storegabet ved innseilingen til Lillesand. Fyret blinker fremdeles. Og i sommerhalvåret er anlegget åpent for allmennheten.

I 1881 solgte Johannes Andersen på Skauerøya grunnen på Lille Saltholmen til Statens Fyrvesen for 160 kroner. Fyrvesenet oppførte bygningene 1881-82 etter kongelig resolusjon av 18. januar 1881. Fyret ble tent 11. november 1882, med lyshøyde 14 meter over havet.

Hovedbygningen i betong, med fyrvokterbolig for én familie og vaktstue, er en standard fyrvokterbolig, dvs. en tidlig form for «typehus», mens det åttekantede fyrtårnet på hushjørnet er unikt. Tegningene ble utført av en av fyrvesenets ansatte, «bygningskyndig assistent» C.F.A. le Maire (f. 1815), som var kommet fra Danmark til Norge i 1868. Ellers består anlegget av uthus og sjøbu.

Men Saltholmens historie strekker seg lenger tilbake: På begynnelsen av 1800-tallet het holmene der fyret ligger for Kjeholmene. Hans Nielsen Hauge (1771-1824), folkelig forkynner og stifter av haugianerbevegelsen, ble sluppet ut av fengselet i 1809, under napoleonskrigen (1807-14). Han reiste land og strand rundt for å få i gang næringsvirksomhet, og startet blant annet saltkokeri på holmen utenfor Lillesand. Det var matmangel i landet, og behov for salt pga. de store sildeinnsigene. Fra da av fikk den navnet Saltholmen.

Saltholmen fyrstasjon var en såkalt «enmannsstasjon». Men det betydde ikke at fyrvokteren bodde der alene. Det var nødvendig å ha familien boende på fyret, for arbeidet var mer enn det én person kunne klare alene. Fyrvokterkona tok ofte de lange og viktige nattevaktene. Flere barn vokste opp på fyret, og hadde skoleveien over til fastlandet med båt eller til fots over isen om vinteren.

*Saltholmen var bemannet fram til 11. juni 1952, da fyret ble automatisert. I alt var det bare fem fyrvoktere på Saltholmen på 70 år mellom 1882 og 1952. De ble altså værende lenge på fyret, opp til 22 år.

Fyrvokterne var:

•1882-1893:Anton Karenius Abrahamsen (1839-1902)

•1893-1915: Oscar Theodor Fay (1844-1933)

•1915-1930: Gabriel Andersen (1867-1930)

•1931-1946: Johan Martin Ommundsen (1880-1948)

•1946-1952: Salve Danielsen (1887-1962)

Da Saltholmen fyr ble automatisert, kjøpte Lillesand Seilforening fyrstasjonen for 9.000 kroner. Hjemmelsdokumentet er datert 20. november 1953. I lange perioder leide seilforeningen ut fyret til lokale bedrifter, men sommeren 2003 ble

Saltholmen åpnet opp for allmennheten sommerstid, med muligheter for overnatting.

Slik har det vært siden.

Saltholmen fyr ble fredet av Riksantikvaren i 1997. Det regnes som et viktig kulturminne som forteller historien om Norge som kyst-og sjøfartsnasjon.

I juli 2012 ble Saltholmen Fyrstasjon overført fra seilforeningen til en stiftelse. Venneforeningen Saltholmens Venner påtok seg samtidig driftsansvaret.

Fyret har de siste årene gjennomgått omfattende restaureringer. Dette arbeidet vil fortsette de kommende årene.

Litteratur:

Svein Vik Såghus: «Saltkoking i Sandsgapet» og «I fyrvokterfamiliens fotspor».

Gabriel F. Knudsen: «Saltholmen – utvikling av en fyrstasjon.»

Trykt i: Vestre Moland og Lillesand Historielag: Det var en gang. Årsskrift nr. 9 2004-05. Lillesand 2004.